I min fars fotspor

Hei alle sammen

Jeg har prøvd det før uten å lyktes å ha en blogg, men jeg prøver igjen. Denne gangen skriver jeg blogg fordi jeg skal snart ut på en reise som betyr enormt mye for meg, planen er å dele opplevelsen med dere. Navnet til bloggen sier noe om hva den skal handle om. Jeg skal tilbake igjen til Pakistan, mitt fedreland. Jeg har ikke vært der på 17 år og er fylt av mange følelser. Glede, spenning, og sorg for å nevne noen. Dette kommer til å bli en personlig blogg, og dere som vil er hjertelig velkommen til å lese og komme med kommentarer hvis dere ønsker det.

Mye har skjedd siden jeg som en 11 år gammel jente, klamret meg til min fars hender,og med store øyne så all fattigdommen og urettferdigheten som dette landet preges av. Samtidig så er luktene og lydene av dette landet langt vekke, en del av meg, og har aldri forlatt meg. Jeg husker det som det skulle ha vært i går. Jeg har alltid vært en pappajente. Han døde så alt for tidlig og jeg har ikke fått muligheten til å dele mye viktige ting i livet mitt med han. Nå reiser jeg tilbake til hans siste hvilested. Kanskje jeg lærer noe nytt om han og på denne måten også noe om meg selv.