Historietime

For ikke så lenge siden hadde jeg en lengre prat med en venninne av meg om Pakistan. Vi ble enige om at med tanke på at det er en så stor gruppe av pakistanere og etterkommere i Norge så er det rart at man ikke lærer mer om Pakistan på skolen enn vi gjør. Så her følger en liten "historietime" om du vil.













Pakistan var til 14.august 1947 en del av India. Det var Allama Mohammed Iqbal, en dikter og folisof fra Lahore som først foreslo en egen muslimsk stat på subkontinentet av India. Mohammed Ali Jinnah også omtalt som Quaid-e-Azam( folkets leder) og som nasjonens far ble landets første General Guvernør. Britene hadde ingen ønsker om å dele "kronjuvelen" i imperiet sitt i to, men etter en lang politisk prosess var splittelsen unngåelig. Delingen av India og Pakistan førte til den største masse migrationen i moderne historie. Omlag 8 milioner mennesker dro fra alt de hadde. Jobb, hjem og samfunn. De fleste dro til fots eller ved hjelp av tog. Det var ikke risikofritt å dra over grensen for hverken muslimene, hinduene og sikhene. Begge sidene utøvde ekstrem vold og plyndret, drepte og voldtok på sin vei til frihet. Det er estimert at omlag 1 million mennesker ble drept under flukten til sitt nye hjemland. De som overlevde og klarte å krysse de blodige elvene som delte de to landene, måtte starte helt på nytt med samtidig var de lettet og hadde stor framtidstro på at de hadde komt hjem.














Faren min var en av dem. Han var bare 4 år gammel like gammel som min datter er i dag. Han fortalte meg at han husker at de gikk og gikk og at han ble løftet på armen av sin eldste søster. Da han ble eldre fikk han vite at de hadde gått i tre dager fra en liten landsby i punjab i India til Gujrawala i det som er Pakistan i dag.

På den indiske siden klarte lederskapet å plukke opp bitene etter britene og fortsatte " som før". Pakistan måtte bygge opp alle de statlige institusjonene samtidig som nasjonsbyggingen foregikk. Mange har stilt seg spørsmålet om Pakistans historie og framtid hadde sett annerledes ut om nasjonens far Jinnah, ikke hadde gått bort bare 13 måneder etter uavhengigheten. Jinnah sine etterfølgere maktet ikke, og hadde heller ikke kompetansen til å videreføre hans viktige arbeid for en velfungerende stat og nasjon. De brukte hele ni år på å få igjennom landets første grunnlov. I 1958 opplevde landet sitt første militære kupp, da general Ayub Khan kom til makten.