Shahin Shah het faren min. Navnet hans betyr keiser. Nå var ikke faren min en keiser, han var en enkel gutt fra pakistan som en dag fant ut at han skulle prøve lykken i landet langt der bortenfor. Litt slik som Askeladden i de norske eventyrene til Asbjørnsen og Moe. Nå skal jeg la historien om jakten på hans lykke i denne omgang ligge. Men det som er et faktum er at når man reiser langt vekk fra alt man har, foreldre, søsken og venner så opplever man et savn. Selv om en savnet er "selvpåført".
Jeg husker da jeg var seks år gammel, da så jeg faren min gråte for første gang i mitt liv. Han hadde fått en telefon fra pakistan. Moren hans, min farmor (Dadi) var død. Der var han, hennes nest yngste sønn, så trist og så alene.
Oppveksten min var preget av Derrick, lekestue og skihopp( på tv altså), samtidig fikk vi påfyll av pakistansk og indisk kultur. Helgene fortonte seg ofte med bollywood film og pakistanske snacks. Jeg tror dette var en av måtene mine foreldre prøvde å kompensere for at de var så langt vekke fra alt det kjente. I stuemørke kunne de late som om de var i en kinosal i Rawalpindi.
Bollywood er som kjent indisk, men Nusrat Fateh Ali Khan er pakistansk.
Det var min far som introduserte meg for Nusrat Fateh Ali Khan. Khan var en av verdens mest kjente Qawwali sangere. Qawalli er musikktradisjon som er over 700 år gammel. Musikken tar utgangspunkt i sufismen, mysterietradisjonen innefor islam. Innholdet i sangene er av religiøs og åndelig karakter, og handler ofte om å den guddommelige. Om kjærlighet, hengivenhet og lengsel. Nusrat Fateh Ali Khan var så kjent og viktig innenfor qawwali tradisjonen at han ble kalt for Shahenshah-e-Qawwali, som betyr qawwaliens keiser. Denne litt rare, musikken som skildrer lengesel og savn på en utrolig måte, ble på mange måter brukt av min far som terapi for savnet han hadde for sitt land og folk. Fra en keiser til en annen.
Legger ved to lenker, en til bollywood musikk og en til keisern. God fornøyelse.
http://www.youtube.com/watch?v=zBfJ4MIgriU
http://www.youtube.com/watch?v=GvQVxrMZB18&feature=related
tirsdag 13. januar 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Kjekt å lese historien din, Lubna! *klem*
SvarSlett