Akkuratt naa sitter jeg paa Heatrow i London og venter paa neste fly paa denne reisen. Jeg har tilbragt natten paa fly fra NY og har en ti timers vente tid til neste fly som skal ta meg med til Islamabad i Pakistan.
Tre kontinenter paa tre dager. Det underlige med reisen er at jeg reiser fra " the land of the free" og rett til et land som mildt sagt ligger i nabolaget til den "onde akse" som en forhenverende president i USA kalte disse landene.
USA turen har vaert noe av det mest fantastiske jeg har opplevd. Folkene, maten lydene, kulturen og lysene. Er det rart at mennesker i alle aldre og fra alle nasjonaliteter i flere generasjoner har soekt seg ditt?
Jeg husker at vi laerte paa skolen at USA og NY i allefall var en smeltedigel. Jeg maa si at det er en treffende beskrivelse. Det er sjeldent at jeg ikke maa forklare folk hvor jeg EGENTLIG kommer fra naar jeg kommer i prat med nye mennesker. I USA fikk jeg aldri det spoersmaalet. De spurte meg hvor kommer du fra? Jeg svarte: Norge. Tilbakemeldingene var alltid noe i den duren:Wow, Did you bring the cold? Vacation? Here for the inaguration og aldri hvor kommer du EGENTLIG fra?
Jeg maatte dra helt til NY for aa bli skikkelig norsk......
Paa dette steget i reisen er jeg ganske sliten og vil bare dra hjem, men jeg vet at neste etappe blir minst like spennende. Det eneste jeg trenger er en tanpuss, klesskift og litt soevn. Saa er jeg nok klar igjen.
Jeg er usikker paa internett mulightene mine i Islamabad, men jeg satser paa og oppdatere hvis muligheten tilbyr seg. Hvis ikke foelg med paa fjesboken for statusoppdateringer.
Hilsen Lubna reisende Fjell
søndag 25. januar 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Man er aldri så norsk som når man er i utlandet!
SvarSlettSå bra du hadde det fint i "junaiten". Gleder meg til å høre hvordan det går videre.
God tur!
God tur videre Lubna! Vi ska tenke masse på deg vi som e igjen i moderlandet. BTW, eg og husker "the big apple, smeltedigelen fra engelsktimene med Frode!
SvarSlettGod tur og lykke til. Turen blir nok heftigere enn DC. Eg tenkte paa deg igaar da jeg var paa grensen til Pakistan, og saa det heftige militaershowet landene imellom, der de masjerer, roper og aapner porten mellom landene som en gang var ett. Naa er det siste dag i indiske punjab. Hjem til Delhi ikveld. Haaper du finner alt du soker der borte. Stor klem :)
SvarSlett